Hans Arve Olsvik

Da jeg traff Hans Arve første gang, på 1970-tallet, var det hos ornitologen kjøpmann Ola Løseth i Rindal. Guttungen hadde med seg en frosk, som var den største jeg noen gang hadde sett. Gjennom ungdomsårene som fulgte, utviklet Hans, i tillegg til ornitologien og herpetologien, en sterk interesse for insekter, og spesielt for øyenstikkere. Og som voksen ble han Norges fremste øyenstikkerkjenner, både når det gjaldt norske arter og utenlandske. Det ble mange ekspedisjoner og sammenkomster rundt om i Skandinavia. Når NTNUVitenskapsmusseet foretok rødlistearbeid på øyenstikkere, så var Hans alltid med som den viktigste bidragsyteren. Og vi fikk flere øyenstikkerpublikasjoner sammen. Vi har mistet en kjær venn og entomolog-kollega, som har betydd så mye for kunnskapen om norsk insektfauna. Vi savner Hans og er samtidig så takknemlige for alt det han fikk gitt oss.

Vi minnes med takknemlighet alle fine stunder med Hans gjennom et halv hundreår fra oppveksten i Rindal og den felles brevdueinteressen der, til senere års besøk i Olsvika og Hans visitter til oss i Trondheim. Hans Arve viste tidlig at han var vitenskapelig anlagt, han var ressursterk og drev interessen for insekter langt. Han fokuserte på bevaring av naturgrunnlaget, og han øste av sin sin kunnskap til alle som var så heldig å kjenne ham. Etter ei årrekke i storsamfunnet, både i nord og sør, søkte han i voksen alder tilbake til røttene og skapte liv i Olsvika. Med sine holdninger og sine faglige bidrag gjennom livet bidro han til å gjøre verden til et litt bedre sted. Også Hans reiste som mange andre menn fra den vestlige verden til Afrika på jakt, men det var ikke med kuler og krutt i bagasjen for å jakte nesehorn og elfenben. Han ville kartlegge øyestikkere i områder av verden som fortsatt hadde kvite flekker på kartet. Bagasjekontrollører på flyplasser fikk seg nok en overraskelse når de åpnet kofferten og fant et gedigent vannpistol-liknende gevær i plast med stor beholder for såpevann. Hans forklarte at sky øyenstikkere lot seg fange hvis de ble truffet av en liten sprut såpevann på vingene. Lotto-millonærer og Hans Olsvik er ikke som andre menn. Det vi husker best er kanskje samvær og opplevelser i Olsvika. Hans tok mer enn gjerne ut båten, og vår sønn fikk seg sin første tur på vannski i Olsvika. Det ble båttur og strandhogg i havgapet, observasjon av hjorteflokker og mye annet på oss byfolk dagen lang. Selv nattestid på gjesterommet tok ikke naturopplevelsene pause. Vi våknet av revens hese skrik nedpå ekra og hadde orkesterplass. Hans var hjertelig, forståelsesfull og tolerant. Han satte spor etter seg og lever videre i våre minner. Til hele familien: Vi føler med dere i sorgen og savnet

Kondolerer kjære Rikard Leit å høre om pappan din. Minnes så mange gode samtaler med Hans opp gjennom din og Joakims oppvekst. Så mange hyggelige besøk i Olsvika, alltid innbudt til kaffe og interessante samtaler om all verdens tema. Hans var en svært klok, allsidig og raus mann. Det var spennende og lærerikt å høre på hans historier om ulike fuglearter og opplevelser han hadde hatt i naturen, og få se gjennom hans mange album. Takk for gode minner Hans Klem til deg Rikard

Det ble noen turen til Olsvika, hvor jeg hadde utrolig interessante samtaler med Hans. Hans store lidenskap, insekter delte han, og jeg ble imponert av kunnskapen han hadde. Husker jeg sendte et bilde fra Spania av en øyenstikker, og fikk svar i løpet av 20 min om art, samt utbredelse og hvor den hadde sin opprinnelse. Vår felles slekt i Amerika hadde Hans også god oversikt over, og delte den med meg når jeg spurte. Jeg vil savne våre samtaler i Olsvika og på nett.

Takk for gode minner, Hans. Hvil i fred. Ingen har varda den vegen du skal gå ut i det ukjende, ut i det blå. Dette er din veg. Berre du skal gå han. Og det er uråd å snu. Og ikkje vardar du vegen, du hell. Og vinden stryk ut ditt far i aude fjell. Olav H. Hauge