Bersvein Edvard Norvald Brevik

Du var oss så kjær, Derfor så tung å miste. Kjære Bersvein, pappa, bestefar, svigerfar. Da var dine dager til ende. 44 år fikk vi i lag. Ble kjent med deg i 1976. Forlovet oss 3 februar 1977. Giftet oss Olsokdagen 1978. Da hadde vi fått vårt første barn, Bente Iren. 1978. Frank Jøran ble født i 1981. Geir Magnar i 1983. 7 barnebarn har det blitt. Den eldste Sondre ble 19 år den dagen du sovnet inn. Yngste barnebarnet er 3 år. Det var ikke mine tanker at du skulle forlate oss så tidlig. Søndag 27.des skulle bli ett vendepunkt i livet mitt og oss alle i familien. Da jeg gikk inn på soverommet for å spørre deg om du skulle stå opp snart, og spørre deg om hvordan formen var, da jeg ikke fikk svar, skjønte jeg straks at ikke alt var som det skulle være. Det raste mange tanker igjennom hodet da jeg hoppet opp i sengen og tok tak i deg og ristet i deg og slo deg i brystkassen. Men forstod snart at du ikke var iblant oss lengre. Du hadde sovnet stilt og rolig inn. Mener jeg hadde hørt deg i 6 tiden. Du lå så fredfullt, med ei hand på brystet og ei på låret. Du hadde dynen på deg, så du har ikke hatt en dødskamp. Godt er det å vite nå. Fikk tak i mobilen og ringte 113. Det tok ikke mange minuttene for legen var her, men hun kunne stadfeste at du hadde forlatt oss. Ambulansen kom etter noen minutter, men kunne returnere. Søndag og mandag har vært to tunge dager, med mye gråt og jeg har vært sint på deg for at du ikke ville høre på meg. Du trengte å komme deg på sykehuset for å få behandling. Du skulle vært på sykehuset minst for 2 uker siden. Så på hele deg at du ikke hadde det bra. Du hadde store smerter i foten og skulderen. Men du feide det bort med at det blir bra snart. Ville ikke høre snakk om innleggelse på sykehus. Fikk ringt til Bente, Frank, Geir og Hilde og fortalte at du hadde gått bort. De kom med en gang. Hadde to barnebarn på overnatting, så foreldrene fikk tatt hånd om de og forklart de hva som hadde skjedd. Legen var også med ned og snakket med dem. Jeg var flere ganger inn til deg og strøk deg på kinnet og holdt deg i hånden. Det var Geir Magnar også. Emrik var også inne til deg flere ganger å sa hade bra bestefar, nå kommer de og henter deg snart. Det var begravelsesbyrået, bilen han ventet på. Men før den kom så var han og broren blitt kjørt hjem. Men han fulgte med på når fergen kom, og da han så bilen kjøre på land, da fikk mamman beskjed nå kommer de snart. Det har vært mange spørsmål i etterkant. De har prøvd å svare så godt det lar seg gjøre. Du fikk være bestefar for syv barnebarn. Det var mye du ikke klarte å være med de på. Men hente og bringe, sitte barnevakt det fikk du til. Å kjøre ATV og gressklipper med deg det var saker, når de ble så store at du kunne ha de med deg. Du har aldri gjort forskjell på dine barn og barnebarn. Du ville alltid deres beste. Lille Nelli på 3 år er det minste barnebarnet, tror hun hadde en liten ekstra plass i hjertet ditt. Du kunne være streng og ga klar beskjed på hvordan du ville de skulle oppføre seg. De 44 årene vi fikk sammen har ikke alltid vært rosenrød. Vi har hatt våre faider opp igjennom årene. Vært uenig om ting og tang, men fant alltid ut av det til slutt. Du sa mang en gang, ikke vits i å diskutere med deg, det er du som får det siste ordet allikevel. Så kan vel si at vi begge var sta på vår egen måte. Du begynte din karriere på fiskebåt som 15 åring på Barens. Så ble det utenriksfart i flere år. Du fikk oppleve mange land før du ble med på oljeeventyret. Du var blant de første som mønstret på da de første supply båtene begynte sitt arbeid i Nordsjøen. Etter noen år der så ble det boreplattform. Du var på flere rigger i tidsrommet 1973 til 2002. Både i Mexicogulfen Nordsjøen og Haltenbanken. Du var i mange år kranfører og arbeidsleder om bord. Men din arbeidskarriere fikk en brå slutt 7. okt 2002. Da ble du alvorlig skadet om bord i den riggen du var på, ute ved Haltenbanken. Da også visste du at du tenkte mere på de andre enn deg selv. Har blitt fortalt at det siste du sa før du ble fløytet med helikopter inn til Kristiansund sykehus. Ta vare på han som kjørte trucken, du har aldri båret nag til noen for ulykken. Kapteinen fikk heller ikke lov til å varsle meg før kl.07 for da var jeg sikkert stått opp. Det ble 2 lange år med 20 operasjoner og en lang tid med opptrening før de med sikkerhet viste om foten kunne reddes. 15cm av lårbeinet var knust. Lårbeinet ble skrudd ut 12 cm, det var en lang og smertefull prosess, men du klagde ikke. Omsider fikk du deg en motorisert rullestol, da kunne du komme deg ut blant folk selv. Det ble mange turer utover til Sundet og butikken og hjem igjen. Den dagen du endelig klarte å komme deg inn i en bil og kjøre selv, var en gledens dag. Det ble flere år med krykker som din bestevenn. Du prøvde etter beste evne og gjøre ting her hjemme, fant alltid en måte å løse utfordringer på. Du fikk kjøpt deg en skikkelig gressklipper som du kunne sitte og kjøre med. Da monterte du en bruskasse der du skulle ha foten din, du klarte ikke å bøye den. Foten la du oppe på bruskassen, ei krykke var alltid med. Så durte du i vei og slo gress. Småbåtlaget har alltid stått høyt på prioriteringslisten. Var ikke mange dugnadene du sa nei til, om du hadde smerter og heller skulle vært hjemme. Båt har alltid vært livet for deg. Så det ble mange turer med Malibu, Sondre og Sondre B. Lengste turer var til Lofoten og Vesterålen med Sondre B. Ellers så ble båten flittig brukt i helger og ferier. Bare vi to eller med venner som hadde båt. Men for 3 år siden følte du at det var tid for å skifte til mindre båt. Du følte deg ikke helt trygg lenger om det skulle skje noe om bord. Du begynte å få problemer med den skadde foten. Det er tid for alt sa du da. No må vi finne på noe annet. Du hadde fryktelig lyst på bobil, men der var jeg urokkelig, da får du få ti dæ ei ny kjærring sa jeg. Så den saken ble lagt død. Ble ferieturer til Kroatia 3 år på rad med venner, dit hadde vi tenkt oss denne sommeren også, men det satte denne Covid 19 en stopper for, men det ble biltur til Vesterålen for å besøke min slekt. Vi hadde 2 fantastiske uker der oppe, var rene Syden temperatur. Hadde finvær hele turen. Men båt måtte du ha, så da ble det en mindre båt, så du kunne dra ut og fiske, sette ruser eller teiner. Tirsdag var nesten obligatorisk med ferskfisk som middag. Ikke alltid jeg var enig, men da stekte du fisk i stedet. Det måtte være R i mnd. Jeg var glad når mai kom, for da viste jeg det ble ikke ferskfisk til middag før det ble R i mnd igjen. Det blir det ikke flere middager av nå. (i så fall må jeg lage til selv) Du brukte og ringe meg på butikken å fortelle nå drar jeg på sjøen og drar rusene mine. Er det mange du skal dra da sa jeg, nei har bare en 4-5 og de er innaskjærs. Viste du hadde bruk ute nå i julen, du skulle dra de nå i romjulen. Arild viste sånn sirka hvor du hadde satt de, så han ble med Geir og skulle få tatt de opp, men det var ikke bare 4- 5 ruser de fant. Du hadde 12 ruser ute, men det skulle ikke jeg vite. For da viste du at jeg hadde protestert. Skjønner nå hvorfor det tok så mange timer før du var hjemme igjen. Tar litt tid å dra 12 ruser. Fisken skulle også sløyes og ordnes etterpå. Når jeg sa, tok det så lang tid. E no mang å snakk me neppå kaia sjø sa du da. Du lagde middag til jeg kom hjem fra jobb, var ikke mange dagene det ikke ble gjort. Det vil bli mye som ikke vil bli som før. Ikke bare å rope elle spørre deg om hjelp nå Bersvein. Eller om at det eller det skulle vært gjort. Du var til fysikalsk behandling en dag i uken, da var det å ta turen til Edøya etterpå å se hva guttene holdt på med. Det kunne bli flere turer i uken å. Mange ganger jeg spurte deg, hva holdt de på med? De var så opptatt med verksted og butikk at det gikk nesten ikke an å få kontakt. Men de så nå at jeg var der. Du prøvde nå å hjelpe de når de spurte om hjelp, med det du klarte. Guttene sier at nå har vi mistet grillsjefen for familiedagen. Den hadde du stålkontroll på. Ikke lenge siden du satt her hjemme å sa, bare jeg blir bedre så skal jeg hjelpe de med ting de trenger hjelp til. Du satte alltid oss andre fremfor deg selv. Du hadde planene klar om hva som skulle gjøres nå i vinter månene. Du skulle male vaskerommet og det rommet ved siden av (rotrommet) sette opp flere hyller å få system i rotet. Å male husveggen som vender ned mot sjøen til våren. Det blir det ikke du som gjør. En bauta er gått bort. Savnet vil bli stort både for meg, barna, barnebarna og svigerbarn. Du er nå endelig fri for smerter og plager Bersvein. Lyser fred over ditt minne. Din Irene Kjære pappa, vår bauta. Hva skal en si nå, uventet forlot du oss. Du sovnet stille inn hjemme 3 juledag. På samme dag som ditt eldste barnebarn ble født. Når mamma ringer så tidlig en søndag morgen skjønner en at noe er galt. Det har enda ikke gått opp at vi guttene ikke skal se din hvite bil komme rullende innom Edøya for en rask kaffe, eller kunne bidra med noe hjelp på butikken,eller at du bare skal henter Bente og ungene på flyplassen når de kommer oppover på besøk. Du synes det var fint å få lov å bidra med noe, spesielt etter ulykken når du fikk mye fritid til rådighet. 7 barnebarn fikk du. Sondre, Tobias, Nora, Edin, Aron , Emrik og nellie din lille øyesten som alltid gav bestefar en klem og ville sitte på fanget. Du stilte alltid opp. Kjørte, hentet eller satt barnevakt. Vi var vant til at du var mye borte da vi vokste opp. Du jobbet på Nordsjøen og var mange uker borte av gangen. Men du var også hjemme med oss hele tiden da du var på fri. Husker veldig godt da du kom hjem etter noen uker ute på jobb. Vi måtte pent gå å legge oss mens mamma hentet deg på ferga. Vi våknet om morgenen med en flykoffert med godteri på hodeputa. Det var like stas hver gang. Det var det godteriet vi fikk før det ble kokt torsk i 14 dager etterpå. Du fikk ikke fersk nok fisk på plattformen sa du, så det måtte du ta igjen hjemme. For fisking likte du, og uansett vær, vind og tidspunkt på døgnet ble vi 3 ungene tatt på redningsvest og puttet oppi båten for å bli med ut på sjyen for å dra garn. Vi lærte vel å filetere fisk før vi nesten kunne gå. Du var opptatt av at vi skulle bidra hjemme, om det så var plenklipping, vask av bil, husvask el jordbærplukking i ett hav av knott. Vi spiste vel opp halvparten av bærfangsten før vi var ferdig. I sommerferien var det ikke bare å ligge å dra seg . Da klokken var 07 mente du det var langt på dag. Da stod du utenfor vinduet vårt å banket på. Vi måtte stå opp. Selfølgelig var vi ikke så veldig glad for det. Var veldig irriterende egentlig.. Men det har nok gjort oss til det vi er i dag. Vi er veldig pliktoppfyllende når det gjelder jobbene våre .Gjør vårt beste og litt til. Og ikke fullføre noe er ikke ett alternativ. Du var alltid imøtekommende uansett hvem venner vi tok med hjem. Du tullet mye,og spurte dem alltid om det var no kjæreste på gang. Eller du dro en så tørr vits at den ble morsom. Plattform humor kalte vi det. Nå er vi tre barna dine etablert med hver vår familie . Det blir rart at grillmesteren på familiedagene er borte. Eller du ikke skal være sammen med oss på grillsammenkomstene våre på sommeren hos deg og mamma. Da ble det disket opp med all mulig grillmat og hvalkjøttet ditt stod alltid på menyen. Alle var velkommen uansett hvor mange vi ble. Det blir nok en tøff tid fremover og vi må nå møte hverdagen uten deg . Vi kommer til å savne deg masse og vi skal ta vare på mamma så godt vi kan. Vi tar med oss de gode minnene og øyeblikkene videre. Glad i deg pappa. Hvil i fred. Bente, Frank og Geir «Englebarna dine»