Inger Jorunn Bakk

Kjære mamma mi! No har vi fulgt dæ t ditt siste hvilested, enda e d heilt uforståelig. Vente på å våkn fra d værste marerittet. D skull ikkje varra din tur no, ikkje på mang år enda, men livet e å bli urettferdig! Ungan spør om koffer d e slik, men æ har ikkje nå svar å gi 🤷️ Håpe å tru at dagen vart fin å slik du villa likt den. Vi har i alle fall prøvd så godt vi kunna! Æ veit du venta på en ny en vår, en ny vår med nye frø, nye spira å ette kvart uhorvelig mytty med squash 🤭 Vi kjæm oss viar, men du å du d vil ta tid! Savne snappan din, all spørsmåla om vi e kåmme oss hæm, om Isak har scora mål, om Noah har scora, om Vetle spelle gitar, om han har fløtta, om det går bra i Ålesund, om æ har fri eller ka vi gjær på! Hærreminhatt, æ skjønne ikkje korsn d ska bli! D e mang gang æ har vårre nere på å send dæ snap, men så har d gått opp for mæ at tlf din ligg her, avslått! Savne dæ nå så innmari ❤️ Ælske dæ herifra t evigheten 🥰 Sovva godt 🥰