Kjære Marie. Jeg er så lei meg for at jeg ikke fikk sagt farvel til deg. Du gjorde et så sterkt inntrykk på meg. Jeg har hatt mange fortrolige samtaler med deg. Og du tok eldstedattera mi opp i armene da hun var bare ett år, kastet stein uti vannet, fikk henne til å le. Du trollbandt henne. Du trollbandt meg. Jeg var så utrolig glad i deg, for du minnet meg sånn om mi ega farmor. En sein kveld følgte du meg hjem til Wessel folket, fordi du ville ikke la meg gå alene. Du hadde så lett, godt humør. Jeg kommer alltid til å være glad i deg, og jeg kommer aldri til å glemme deg. Vi sees igjen! Stor klem Monica Foss Wessel og Just Sverre Wessel m/ familie.